Er vel ikke annet å si når man har fyllt år. Og passert det magiske 4-tallet… Ja ja får bare trøste seg meg at man er ikke eldre enn man føler seg 🙂
Dagen ble feiret med koselig besøk fra oslo med god mat og litt drikke. Ikke mye sprell når man har valper i valpekassa. Men vi tar det igjen utpå vårparten med en helg i Oslo. Ellers har dagene gått med på å sett OL på tv’en, sportsidiot som jeg er har det nok blitt ganske mange timer foran skjermen, like greit å ikke regne timer kan man vel si…
Valpene vokser og har det bra, Pippi er veldig flink og vil forsatt bare være med valpene, hun er 2-3 ganger om dagen inne på stua men er rask ut derifra igjen. Valpene legger bra på seg, og det er stille i kassa, og da er vel alt bare bra. Ennå er det jo ikke mye jobb med de små, men om ett par uker blir det liv å røre på valperommet! De neste ukene er den mest »spennende» tiden da de åpner øynene, helt vil man jo ikke ha noen blåøyde, og deretter dem verste delen med å oppdrette dalmatinervalper hørselstesting..

Nå er det heldigvis meldt bedre vær fremover og den verste kulden har forhåpentligvis gitt seg for denne vinteren (?).
Noen bilder av de små:

Ja, det er vel det Pippi har for tiden. Hun ligger i valpekassa og forer sultne valper, mat og drikke til Pippi  inntas også der. Hun rører seg ikke ut av kassa annet enn når hun virkelig må ut for å gjøre i fra seg. Deilig med tisper som har hatt valper tidligere, jeg er litt mer avslappet da. Nå er dag 3 overstått og den mest kritiske perioden for de små unnagjort. Andre nervepirrende ting kommer etterhvert, men akkurat nå forsøker vi å ikke tenke på det… Noen av valpene var trege å komme igang med pust/skriking etter å ha blitt født, så jeg var litt usikker på hvordan det ville gå, men bare etter 3-4 imer kunne jeg ikke se noen forskjell på de og resten av kullet. De er nok mer hardføre enn man tror. For tiden sover vi (dvs. undertegnede, Minna og Alice) i en seng nede, da hører jeg hvis Pippi vil ut. Og det er enklere å sjekke med valpene  2-3 ganger i løpet av natta. Den første uken er jeg litt mer urolig enn når de begynner å bli 8-10 døgn gamle. Så da er det greit å ligge nære valperommet.

Idag har det snødd og blåst med -10 grader, men en fin tur med Gull og Hedda ble det uansett. Fikk gått noen nye veier, og Minna fikk se en flokk med islandshester, tror det var mellom 10-15 som stod ute. Minna synes de er fryktelig spennende, men strømgjerdet gjør at jeg ikke tør å slippe henne helt bort.

Da er H-kullet ankommet, Pippi startet fødselen en dag før terminen. Noe jeg syntes var veldig greit, verste som finnes er når de går over tiden og man venter og venter…. Men denne gangen startet det altså litt i forkant. Tirsdag ettermiddag/kveld var hun ikke videre sulten, og på natta var hun litt urolig og peste. 06.30 kom den første valpen og deretter fulgte det slag i slag til ca 13.30.

Var veldig fornøyd over at fødselen verken gikk tregt eller for raskt, hun fikk tid mellom hver valp til å bli »kjent» med den som nettopp var født. Har lært meg at det er håpløst å skulle gjette antallet men jeg hadde kanskje trodd ca 6-7, så ikke så langt unna antallet som ble 9 stykker. Fordelt på 5 tisper og 4 hanner. Så får man bare håpe at de kommer seg igjennom de 3 første døgnene. Pippi er en flink mor som steller og ordner, så jeg blander meg ikke så mye inn, men ser at de spiser og sover, så lenge det er ro i valpekassa anser jeg at det går bra. Tidligere var jeg mye mer stresset, men man lærer heldigvis underveis. To andre »lærdommer» jeg tar med meg videre er at jeg skal ikke ta utstryk hvis jeg er usikker på ståtiden til en tispe men heller blodprøve, når jeg var på NVH fikk jeg vite at utstryk kan vise seg å bomme endel på hvor langt de er i ståtiden og at de egentlig kan være ferdig..

En annen ting jeg skal innrømme er at når jeg skulle bruke Aragon var jeg bekymret for antallet valper, synes han hadde gitt små kull (og med tanke på Pippi sitt forrige var  ikke det optimalt) og at han hadde hatt lite tisper i de siste kullene. Men så feil man kan man altså ta 🙂 Hadde jeg dratt til NVH sist gang Pippi ble inseminert hadde det nok endt opp med ganske mange fler valper vil jeg tro?

Minna er helt forstyrret og tror hun skal få komme inn til valpene noe hun selvfølgelig ikke får.. Så her må man ta sine forhåndsregler og låse de dørene man kan låse. Kan ikke tenke meg annet enn at hun må bli en bra mor selv når den dagen kommer? Hun stelte så  godt med Pippi sitt forrige valpekull og sine egne halvsøsken i F-kullet vårt. Men så spørs det hva hun vil synes om selve parringen!

Nei, nå skal jeg inn og se om det står bra til på valperommet og om Pippi vil ut en sving!

Av en eller annen grunn blir man jo mer sliten av å sitte foran pc’en enn å være ute på tur….. Hvem skulle tro det?! Etter en dag foran pc’en med jobb er jeg helt mørbanket, da hjelper det å komme seg ut i frisk luft.

Nå begynner Pippi sin termin og nærme seg og hun er nok fornøyd når magen er litt mindre enn nå. Hun sukker og stønner, men vil forsatt ut på tur. Ikke så lange turer men ut og snuse langs gangveien vil hun gjerne.

Valperommet er ordnet og stort sett klart, skal bli godt men litt rart med egen valperom.  Senga er ferdig oppredd så jeg kan ligge der den første uken, heldigvis kan man jo se OL via NRK sin hjemmeside. Ellers hadde det nesten blitt krise i leiren 🙂

Det har vært kjempefint vær den siste uken, så mange fine turer i skog og mark har det blitt.Minna sin eneste skrekk (så langt) har vært brua på skreia som vi må over hvis vi skal besøke Gull og Hedda. For ett par uker siden fant jeg ut at nok fikk være nok. Minna har gått over  brua tidligere men av en eller annen grunn ble hun redd for ca 1 år siden. (Siden det også er bilvei over har jeg vært litt redd for å prøve hvis hun skulle klare å få av seg halsbåndet og løpe ut i veien). Tidligere har vi forsøkt den »snille» metoden med go biter og ros, men det nyttet ikke. Så nå ble det harde bud, måtte bære henne over første gangen (håper det ikke var så altfor mange som så meg).  Når vi skulle gå tilbake gikk Gull og Hedda med oss og da gikk hun litt motvillig. Men idag, 3 gangen var det ikke det store problemet og når vi gikk hjem igjen skulle man ikke trodd hun hadde gjort annet.  Så det måtte tvang til før hun forsto at hun måtte gå. Men da er det iallefall greit å skulle besøke Gull og Hedda med Minna 🙂

Noen bilder:

Uka i bilder

Nei nå er det OL tid! Ha en fin helg….

Benjamin og Pippi

I helga hadde vi besøk av tantebarna fra Oslo, veldig hyggelig og litt mer travelt enn man vanligvis har det 🙂 Har kost oss masse !  Hundene har også fått kjørt seg litt ekstra siden Benjamin ikke har noe i mot å være sammens med de firbente, han har brukt de som støtte når han reiste seg opp og buret til Minna ble flittig brukt til lekeplass. Morsomt å se hvor godt hunder og barn har det sammen, selvfølgelig under oppsyn. Pippi vokser jevnt og trutt, kan vel med 95% sikkerhet si at det er flere enn sist, eller så er det noen kjempestore valper. Hun er veldig fornøyd med matmengdene for tiden og sier ikke nei takk til 3-4 måltider om dagen.

Idag viste vinteren seg fra sin beste side og jeg fikk tatt meg en fin skitur med Alice, kjempefine forhold og Alice var fornøyd. Synes hun er flink til å løpe foran i bånd, selvfølgelig for en som snørekjører mye med hundene sine kunne det sikkert vært mye bedre. Men til mitt »bruk» i skiløypen er hun veldig flink. Minna får vel også prøve seg hvis været blir bra til uken. Heldigvis ser det ut til at ikke flere enn meg bruker løypen så da kan de også få løpe endel løs på skiturene.

Ha en fn uke!