Er vel litt sånn Alice føler seg for tiden, alene hund mens Minna er på valperommet. Merkes at hun ikke er så vant å være helt alene, så matmor fotfølges til enhver tid, utenom på valperommet selvfølgelig, der har hun ingen adgang i 2 uker til. Minna og Alice har nå fått hilst på hverandre, var Minna som ville hilse på Alice så da syntes jeg det var greit.

Valpene spiser og sover, som valper flest, Minna vil gjerne grave både inne og ute for tiden, og det er jeg ikke vant til at de gjør etter at valpene er kommet. Men fikk en forklaring på det hos veterinæren. I Minna sine øyne har hun ikke født ennå, siden det ble keisersnitt, så hun holder på å forberede seg, stakkars er litt forvirret.

Nye bilder kommer om ett par dager, akkurat nå ser de vel ut som de gjorde på de forrige 🙂

Siden jeg brukte bokstaven I- ved mitt første kull hopper jeg over det på dette kullet. Så da er det altså bokstaven J som står for tur. Synes ikke det er lenge siden jeg hadde mitt første kull. (forsåvidt er det ikke så lenge siden 🙂

I Januar 2001 ble I- kullet født, husker at forberedelsene begynte litt tidligere enn ved det tiende kullet. Tror valpekassen var oppe ca 3 uker før kullet ble født og jeg sov sikkert ikke mye den siste uken. Stakkars Hettie ble studert nøye hver dag. Men  så  utrolig spent jeg var! Etter noen kull forsvinner litt av spenningen eller rettere sagt den blir i spedd bekymringer. Bra var det vel at man ikke visste om alt som kunne hende under en fødsel og med valpene etterhvert som de vokste opp. Da hadde det nok ikke blitt noen kull.

Minna og valpene har det bra, de sover og spiser som valper bruker å gjøre. Minna har heldigvis bra appetittSå langt ser jeg at det er en sort og en lever tispe, hannene har jeg ikke sett så nøye på ennå når det gjelder farver.

Her er noen bilder fra dagen idag, Alice synes det er fryktelig merkelig at Minna ikke er tilstede, i tillegg er hun innbilt men heldigvis er matlysten på vei tilbake. Alice er jo ikke den som takker nei til ett måltid så når hun gjør det blir jeg bekymret.

Ja hva annet kan man si etter en traumatisk valpefødsel. Skulle tro at man nå var forberedt på det meste, men dengang ei.

Minna begynte sine forberedelser til fødeslen for over ett døgn siden, så langt alt normalt. Veene begynte i ett tiden på natta, deretter hendte det ingenting. Etter en til to timer kontaktet jeg veterinær, først Mjøsvakta som den natten holdt til på Lillehammer. Deretter tok jeg kontakt med den eneste som har 24 timers vakt i regionen vår, Berg smådyrsykehus. Heldigvis kunne han ta imot oss, og minna ble puttet i bilen sammens med en stresset og redd matmor. Ved ankomst ble hun lagt i narkose og matmor ble sendt hjem med beskjed om at de ringte så fort keisersnittet var gjennomført og minna vekt opp. Tror aldri jeg har følt meg så ille til mote som da jeg reiste ifra Minna, blikket hennes når jeg gikk ut døra glemmer jeg nok aldri. I det øyeblikket tenkte jeg at det blir siste gang Minna skal ha valper eller noen andre for den saksskyld……. (sikkert glemt om 6 måneder). Noen timer senere fikk jeg en telefon om at alt hadde gått bra med Minna og valpene og at hun var klar for å reise hjem. Den beste telefonen jeg noensinne har fått! Nå ligger Minna i valpekassen på valperommet med valpene. Og roen har senket seg. Pulsen min er vel snart nede på normalt igjen, og forhåpentligvis får vi en fin tid fremover, men som sikkert består at det samme som alltid når man har valpekull:bekymringer for tispen, og valpene… Altså noen »normale» uker for oss.

 En ekstra tanke går idag til Hilde og Wenche som har Spot fra mitt B-kull, han er innlagt på Oslo Dyreklinikk og desverre er vel ikke prognosene så bra. En ekstra trøst både for de og meg er å vite at Spot har hatt ett fantastisk fint hundeliv hos eierne sine, bedre kunne han ikke hatt det. Tenkt hvis alle dyr kunne bodd hos noe som dere !

Nå tar vi oss en velfortjent blund på øyet og kommer tilbake friskt over helga 🙂

Idag reiste Gina som nå heter Kira til sitt nye hjem på Mogreina. Vi ønsker henne lykke til sammens med matmor Karen! Ble stille med bare en valp hjemme, men Kitty synes nok det er godt å få litt mer oppmerksomhet. Hun har vært på besøk hos bestemor Hedda, som alltid er stas. Men det er jo bare stille før stormer, er under 3 uker til Minna sitt kull  vil bli født.

Ja her er det stille før stormen, om ca 1 mnd. ser det ut til å bli født valper igjen.  Minna er nå 5 uker ut i drektigheten og har lagt seg godt ut. Hun er sulten hele tiden og ligger stort sett nedenfor kjøkkenbenken fra morgen til kveld.

Kitty og Gina er her fortsatt, og håper det dukker opp noen snille og trivelige eiere snart 🙂 Ellers er det vel ikke så mye nytt hos oss!