Sol ute, sol inne…
Sol ute sol inne sol i hjerte sol i sinne! Sånn har iallefall jeg det på dager med fint vær, ikke det at man blir deppet av dårlig vær. Men høsten er fantastisk med sol og klar luft. Er som å få en energi bombe på sånne dager, måååå bare ut på tur. Litt i overkant mange turer med hele 6 (de voksne må få to hver mens valpene får en hver) bra man ikke har flere enn fire hjemme…. Hadde en kjempefin tur med Minna på en av mine favorittplasser, som jeg holder for meg selv hvor det er 🙂
Der treffer man enten en av mine hundevenner eller en travkjører, ingen biler og ingen turgåere, deilig! I helgene bruker jeg ikke min vanlige skogsrute hvis jeg ikke er oppe før alle andre, siden der treffer man turgåere og joggere i helgene. Liker å tro at jeg ikke treffer noen med løse hunder. Men det er jo ikke båndtvang så det er jo ikke akkurat krise om man treffer noen.
Rart å tenke på hvor lite tolerante mange er blitt av hunder nå, tidligere så brydde ikke folk så mye om de traff en hundeeier med løs hund på tur, mens nå skal jo ikke hundene omtrent sees…. Blir irritert bare på tanken. Ok, at noen er redd hunder må man selvfølgelig respektere og det gjør jeg, jeg tar alltid hundene i bånd hvis jeg treffer noen uten hund på tur i skogen. Men at man skal få sure blikk når man tar hundene i bånd, og uten at de er borte og snuser på personen er over min fatteevne….Men det finnes vel sure mennesker uansett hva det måtte gjelde:)
Til uka er Arne sin siste uke her, lørdag reiser han tilbake til sverige, tror det blir godt for Arne og det gjør ikke så mye om det blir en hund mindre her. Han er en morsom hund som finner løsninger på det meste, og andre hunder er nok det mest spennende han vet, ute på tur vil han gjerne leke og hilse på alle, og underkaster seg fint eldre hunder.
Casper er her forsatt. Han var borte på prøve noen dager på verdens beste plass, men desverre ville ikke den andre hunden til personen ha noe med Casper å gjøre hjemme. Det var en person midt i blinken for Casper, så når han kom tilbake etter to dager så jeg at han allerede var veldig glad i personen. Men sånn er det jo bare, han fikk iallefall sosialisert seg med bilkjøring, andre hunder og tilogmed en stalltur. Så får vi bare håpe det dukker opp en like trivelig og flink medeier som hun var!
Enig med deg, rart at folk er så lite tolerante.
Jeg gjør omvendt av deg jeg da, kommer det folk uten hund lar jeg ham bare være løs, men kommer det folk med hund prøver jeg å få fanget ham inn, iallefall hvis den andre hunden er i bånd.
Men ser an folk litt da. Hvis de ser kjemperedde ut så viller jeg ham litt ekstra opp så de kan bli gode og skremte. Neida. Men han ignorerer stort sett folk på tur nå, så slipper det problemet, før skulle han bort til alt og alle, uansett.
Husker en episode da han var 13 uker gammel, jeg gikk løs med ham i et boligfelt, og vi kommer mot to damer som skravler sammen,. Casper løper bort glad og fornøyd, og damene blir kjempesure, «ikke alle som er like glad i hunder»… greit nok, respekterer det, men jeg kan virkelig ikke forstå at noen kan finne en liten valp truende… kjenner jeg blir irritert bare av å tenke på det.
Jeg går iallefall løs med ham så ofte jeg kan, en dalmatiner (og hunder generelt) trenger å løpe fra seg hver dag, så da driter jeg i om folk blir sure, han oppfører seg jo pent.
Såh!
Peanut ser kjempeflott ut, blir spennende å se hvordan hun utvikler seg.
Hei..
Takk for hyggelige ord i bloggen.. Casper er veldig savnet her, iallefall av meg… Cobbie synes det var helt greit at han dro hjem ,ser det ut til… Desverre…:( Han er forresten ikke skuddredd heller, vi havnet jo opp i politiets skytetrening når vi var på tur:) Sånn itilfelle noen vil prøve ham i bruks.. Man kan jo aldri vite… Han er iallefall lærevillig nok, så de som får ham kommer til å få en kjempehund…. Gi jham en kjempeklem fra meg…