Valpene har nå rundet 7 uker og er aktive, heldigvis har det nå vært fint vær en stund og det er godt både for to og firbente. Valpene er mye ute og leker, når de er inne er det stort sett for å sove og spise. Nå spiser de kun hundemat med diverse tilsetninger for at de skal venne seg med litt annet, går mest i litt våtfor + litt middagsrester. Fiskekaker og leverpostei er vel favoritten forøyeblikket

Noen bilder fra de siste dagene:

Ute på trappa og koser seg

Ja det føles ibland som man lever med hundegalskap. Med 2 voksne som den siste tiden ikke har vært helt i form, og 6 valper som krever sitt føles det som man har fullt opp med hunder. Når man i tillegg har besøk av slekt og venner som ikke har de samme intressene så gjelder det å få ting til å gå opp. Heldigvis går det, og stort sett enklere enn man tror.

Minna og Alice var en tur til veterinæren sist torsdag. Minna fikk sjekket opp kulen hun hadde på nakken (som ved ett hendig uhell hadde havnet en annen plass). Vi ble enige om å la den være, de gjorde ikke noe med sånne kuler så lenge det ikke var noe prekært. Hun kunne bekrefte det andre har sagt til meg at de fort oppstår problemer når man begynner å tappe, og ofte må man inn flere ganger å gjøre det når man først er begynt. I tillegg kan det gå infeksjon i det så fort man setter inn en kanyle. Minna sin kul er iallefall allerede mye bedre, den havnet på øverst på ett framben i en dag, deretter har den minsket betraktelig Magen hennes er for øyeblikket mye bedre, etter å ha fått tips om linfrø ser det ut å være på bedringens vei. Synes synd i Minna som virkerlig har fått slitt etter keisersnittet…. Men vi får vel være optimistiske og tro at det er over nå.

Alice ble røntget i rygg, hofter, bekken og det som kunne røntges, ingenting ble funnet og alt så veldig bra ut. Så får vi bare håpe at etter 14 dager med Rimadyl vil det bli bedre. Hvis ikke må vi forsøke noe annet, kanskje fysioterapi el. Veterinæren trodde vel det samme som meg at hun har en vridning eller strekk, og av egne erfaringer vet jeg at det iblandt tar lang tid før de er bra igjen. Har gjort meg noen tanker etter at det har vært mye med hundene på en gang, en ting er iallefall sikkert. Hvor utrolig viktig det er å bli trodd at veterinærene, og at de tar jobben sin på alvor! Er veldig fornøyd med Anne Mette på Gjøvik Dyreklinikk, hun har brukt mye tid på begge hundene mine, til tross for at de har vært overbooket når jeg har ringt

Oppdragelse

Nok om de voksne! Valpene har det bra og utvikler seg mye i denne perioden, fra 4 til 5 uker hender det veldig mye, morro å se at de nå begynner å bruke språket ovenfor hverandre, og at den sosiale biten med mennesker utvikler seg. De liker å få vært ute på dagen når været tillater det, tunnelen fra ikea blir flittig brukt.

Minna og valpene ute

 Ha en fin helg!

Minna har slitt litt etter keisersnitt, infeksjon og diverse annet og lørdag fikk hun en sprøyte på en dyreklinikk, og nå ser hun sånn ut:

Minna med sin fine kul

 Håper den forsvinner av seg selv, ellers må hun til veterinæren på fredag. Alice sliter desverre ennå med haltingen, og på torsdag/fredag bærer det avgårde til veterinæren, så får man bare håpe de finner ut hva det er som plager henne. Jeg har aldri opplevd en halting på den måte tidligere. Vi får tro at det ikke er noe ille.

I helgen hadde vi besøk av tanteungene, desverre slet Benjamin med å få tenner og var ikke helt i form, men Hannah var veldig opptatt av valpene. Såpass at hun ba om å få ta opp hundebæsj, så kanskje en kommende kennelhjelp Flink å kose med valpene og være med ut på tur med de voksne, merker at hun har blitt hele 5 år nå!

Hannah og Jesper

Hannah og Jesper

 Valpene lever livets glade dager og har begynt å være ute, de er tidlig oppe på morgenen kan man si. Jeg er ikke helt enig i å stå opp klokka halv seks, men det er bare å komme seg opp av senga!

Albert ute på tokt

Viiiill inn!

Har fått tatt hodebilder av gjengen idag og her er bildene: Oppstilte kommer til uken. Damene først selvfølgelig…..

Peanut hvit/sort tispevalp

Marte hvit/lever tispevalp

Casper hvit/sort hannvalp

Jesper hvit/sort hannvalp

Jonathan hvit/lever hannvalp

Albert hvit/sort hannvalp

Ja så er valpene snart 3 uker gamle, nå kan man se utvikling fra dag til dag. Øynene er nå åpne og alle ser ut til å høre. De vil gjerne ut av valpekassen (som forøvrig er blitt påbygd siden de krever mer plass). Så de får bruke hele rommet når de er som mest aktive. I løpet av neste uke er det stua som står for tur. Minna er forsatt flink med stell, foring og rengjøring. Men begynner å bli klar for turer, eller det kommer an på om valpene sover godt når vi skal ut. Hører hun ett lite pip, så er det rett inn igjen.

Hodebilder av hele gjengen kommer i løpet av uka. Til helga blir det en liten sving til Oslo for bryllupsfest for Thorbjørn og Anders, gleder meg

Her er noen bilder tatt denne uken av de små:

I løpet av de neste ukene skal hørselen testes, og øyenfarven studeres. Forhåpentligvis ingen døve eller blåøyde men det er ikke annet å gjøre enn å vente å se.

Glemte å takke min gode nabo i forrige  innlegg, som var så snill og ble med meg til veterinæren med Minna, takk Lillian:) Gode naboer er gull verd!

Endelig begynner jeg å få rutine på ting, etter noen slitsomme dager og netter med Minna er det godt å være tilbake i rute med alt annet. Huset har fått grodd over, likeså hagen, men nå føler jeg meg litt ajour igjen. Minna er flink å ligge i kassen med valpene, og hun vil innimellom være sammens med oss på stua. Tror hun synes det er godt å være litt med de andre hundene, Kitty vil hun ikke ha noe med å gjøre av en eller annen grunn? Kanskje for at hun er valp?

Alice har haltet til og fra den siste uken, trodde hun var blitt bedre men i morges tråkken hun ikke på beinet når hun stod opp, men etter 5 minutter var alt som normalt igjen . Vi får la det gå noen dager til, blir hun ikke bedre får vi reise til veterinæren. Tipper hun har en vridning eller strekk. Ikke så enkelt for en veterinær å gjøre så mye, men greit å få sjekket ut.

Noen bilder fra de siste dagene:

Minna med valper

Minna har som jeg skrev tidligere vært litt urolig og gravd i valpekassen og ute, i tillegg pest mer enn jeg har vært vant til. Har tatt tempen på henne de siste dagene men den har egentlig ikke vært så høy, litt over 39 noe jeg fikk beskjed om ikke var unormalt en uke etter fødselen. Men idag bestemte jeg meg for at vi fikk ta oss en tur for sikkerhetsskyld siden jeg var ganske urolig, og Minna virker utilpass. Det var infeksjon i operasjonssåret og heldigvis at jeg dro nå og ikke ventet. Så nå er det 10 dager med antibiotika om jeg liker det eller ikke. Men det viktigste er at Minna har det bra. Hun virker allerede roligere etter sprøyten hun fikk på veterinærkontoret. Så temperaturen er nok nede på normalt igjen nå.

Dagens største gladnyhet er at Kitty skal flytte om ca. 1 uke. En av mine tidligere valpekjøpere som har Lille My (nå Lotta) fra mitt F-kull var og hilste på henne idag med familien. Der vet jeg at hun får det godt med stor uteplass å løpe på og milevis med skog, og ikke minst en prikkete venn :) Lotta har en spesiell plass i hjertet mitt siden hun var så liten ved fødselen og hadde en kronglete vei de neste ukene før vi var sikker på at hun klarte seg. Koselig å se henne igjen!

Valpene spiser og sover, som valper flest, Minna vil gjerne grave både inne og ute for tiden, og det er jeg ikke vant til at de gjør etter at valpene er kommet. Men fikk en forklaring på det hos veterinæren. I Minna sine øyne har hun ikke født ennå, siden det ble keisersnitt, så hun holder på å forberede seg, stakkars er litt forvirret.

Nye bilder kommer om ett par dager, akkurat nå ser de vel ut som de gjorde på de forrige

I Januar 2001 ble I- kullet født, husker at forberedelsene begynte litt tidligere enn ved det tiende kullet. Tror valpekassen var oppe ca 3 uker før kullet ble født og jeg sov sikkert ikke mye den siste uken. Stakkars Hettie ble studert nøye hver dag. Men  så  utrolig spent jeg var! Etter noen kull forsvinner litt av spenningen eller rettere sagt den blir i spedd bekymringer. Bra var det vel at man ikke visste om alt som kunne hende under en fødsel og med valpene etterhvert som de vokste opp. Da hadde det nok ikke blitt noen kull.

Minna og valpene har det bra, de sover og spiser som valper bruker å gjøre. Minna har heldigvis bra appetittSå langt ser jeg at det er en sort og en lever tispe, hannene har jeg ikke sett så nøye på ennå når det gjelder farver.

Her er noen bilder fra dagen idag, Alice synes det er fryktelig merkelig at Minna ikke er tilstede, i tillegg er hun innbilt men heldigvis er matlysten på vei tilbake. Alice er jo ikke den som takker nei til ett måltid så når hun gjør det blir jeg bekymret.

Minna begynte sine forberedelser til fødeslen for over ett døgn siden, så langt alt normalt. Veene begynte i ett tiden på natta, deretter hendte det ingenting. Etter en til to timer kontaktet jeg veterinær, først Mjøsvakta som den natten holdt til på Lillehammer. Deretter tok jeg kontakt med den eneste som har 24 timers vakt i regionen vår, Berg smådyrsykehus. Heldigvis kunne han ta imot oss, og minna ble puttet i bilen sammens med en stresset og redd matmor. Ved ankomst ble hun lagt i narkose og matmor ble sendt hjem med beskjed om at de ringte så fort keisersnittet var gjennomført og minna vekt opp. Tror aldri jeg har følt meg så ille til mote som da jeg reiste ifra Minna, blikket hennes når jeg gikk ut døra glemmer jeg nok aldri. I det øyeblikket tenkte jeg at det blir siste gang Minna skal ha valper eller noen andre for den saksskyld……. (sikkert glemt om 6 måneder). Noen timer senere fikk jeg en telefon om at alt hadde gått bra med Minna og valpene og at hun var klar for å reise hjem. Den beste telefonen jeg noensinne har fått! Nå ligger Minna i valpekassen på valperommet med valpene. Og roen har senket seg. Pulsen min er vel snart nede på normalt igjen, og forhåpentligvis får vi en fin tid fremover, men som sikkert består at det samme som alltid når man har valpekull:bekymringer for tispen, og valpene… Altså noen ”normale” uker for oss.

 En ekstra tanke går idag til Hilde og Wenche som har Spot fra mitt B-kull, han er innlagt på Oslo Dyreklinikk og desverre er vel ikke prognosene så bra. En ekstra trøst både for de og meg er å vite at Spot har hatt ett fantastisk fint hundeliv hos eierne sine, bedre kunne han ikke hatt det. Tenkt hvis alle dyr kunne bodd hos noe som dere !

Nå tar vi oss en velfortjent blund på øyet og kommer tilbake friskt over helga